|
Generelt
|
|
Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at foreldrene selv sørger for sine barn. Et slikt prinsipp står likevel ikke i motstrid til det offentliges ansvar for å sette inn nødvendige tiltak når foreldrene av ulike årsaker ikke ivaretar sitt foreldreansvar. Barnevernloven; Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992, nr. 100, omhandler det offentliges ansvar for utsatte barn og unge. Loven beskriver vilkårene for når det offentlige kan gripe inn med tiltak for barn og familie, hvilke tiltak som kan benyttes og gir regler for saksbehandlingen.
Formålet med denne loven er:
- å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
- å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår
Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Blir barnevernet kjent med barn som lever under slike forhold , har det en lovbestemt plikt til straks å undersøke hvordan barnet har det og om nødvendig sette i verk tiltak.
Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt foreldreansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om oppgaven å særlig følge med de forhold som barn og unge lever under. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn , unge og deres foreldre som trenger det , kan få hjelp. Også privatpersoner har et ansvar. Dette er ikke et juridisk ansvar, men det ansvaret vi alle har for våre medmennesker, og særlig barna.
|
 |
Målgruppe
Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes for barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet er fylt 18 år , opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. |
|
Kriterier/Vilkår
I Norge er omsorg for og oppdragelse av barn foreldrenes rett og plikt. Med barn mener vi personer under 18 år. Skal en offentlig instans gripe inn i dette forholdet, må den ha hjemmel i lov. Barnevernloven og forvaltningsloven inneholder de viktigste bestemmelsene om dette. Alle slike bestemmelser er imidlertid forbundet med utstrakt bruk av skjønn.
Barnevernet har plikt til å gripe inn når:
-
barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for et hjelpetiltak.
-
det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
-
foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
-
barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
-
det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
-
barnet har alvorlige atferdsvansker ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte.
Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det plikt til straks å foreta nærmere undersøkelser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Om søknadsprosessen
|
Veiledning
Du kan kontakte barnevernet i din kommune for å få hjelp, enten du kjenner til et barn som lever under vanskelige leveforhold, som barn opplever at du trenger hjelp eller som foreldre / foresatte har behov for hjelp til å ta vare på barn. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|